Sandefjord-trener Einar Veierød tar en pust i bakken, seks kamper ut i REMA1000-liga-sesongen og et par dager før møtet med Norges beste håndballag i Terningen Arena. Han har tanker om så mangt.

Om gjensynet med eliteserien
– Da snakker jeg for hele gjengen, trur jeg. Alle synes det er gøy å være på øverste nivå. Det er flere som bryr seg, både før og etter kamp. I 1. divisjon kunne du leve i det skjulte, nærmest, det gjør du ikke REMA1000-ligaen.

Gutta merker det også. Nå må de virkelig stå opp og levere sitt ypperste for å få bli her, beholde plassen, fortsette i det gode selskap. Og bedre utstillingsvindu får du ikke som håndballspiller.

Så er det en balansegang også. Å ligge i bunnen av REMA1000, og bare tape, det er veldig forskjellig fra å ligge i toppen i 1. divisjon og stort sett vinne. Det gir selvtillit å vinne.

Om glede
– Trenerhjertet mitt gleder seg over at vi har blitt en klubb med stor K, og at vi samtidig har klart å beholde det samme gode miljøet som vi har hatt tidligere. At vi klarer å tenke to tanker samtidig: Både spille i eliten og drive med spillerutvikling. Det er flere lokale spillere på laget, og mange lokale som er med i hospiteringsordningen vi har for rekruttspillere.

Vi spiller i eliteserien, men likevel har vi flere egenutviklede spillere som både er støttespillere og kjempegode Sandefjord-ambassadører!

Om skuffelser
– Jeg føler ikke at jeg har hatt så mye av det, egentlig. Kanskje at vi ryker ut av cupen mot Kristiansand i en kamp vi burde vunnet. Og tidvis i andreomgangen mot Viking. Ellers har det vært god progresjon.

Om Covid19
– Jeg er glad for at vi i det hele tatt får lov til å trene og spille kamper i den grad vi gjør. Det som likevel er litt frustrerende er at nå er vi ferdig med et veldig tett program med kamper stort sett hver søndag og onsdag. Da ble det ikke mye tid til trening. Så kommer det en periode med lengre opphold som vi gjerne skulle brukt til gode treninger. Da får vi i stedet merke at høsten er her med forkjølelser over hele linja. Vi har mange spillere med symptomer, og de gode fellestreningene ryker.

Når det er sagt; vi må selvsagt ta de hensynene som trengs. Alle må ta ansvar for seg sjøl, og jeg synes vi har taklet det veldig bra siden vi startet opp med treninger igjen i mai. Men frustrerende? Ja!

Om tabellen
– Når jeg leser tabellen ser jeg bare ett ord: MULIGHETER. Det står skrevet med store bokstaver. Tabellen slik den ser ut i dag er proppfull av muligheter for oss, det er bare å gripe dem. Og det er opp til oss sjøl. Se på Kolstad-kampen. De ble tippet topp 4, og så slår vi dem. De taper for Fjellhammer også. Og det har vært andre «rare» resultater. Mange av dem. Og det kommer til å fortsette.

Om fortsettelsen
– Det er mye jobb som skal gjøres de nærmeste tre månedene, fram til juleferien. Jeg håper vi får alle de skadde spillerne tilbake etter hvert, så flest mulig får være med på reisen.

Så må vi legge enda mer trykk på hospiteringsordningen vår for å sikre at det er trykk rundt hver eneste posisjon – at alle føler at de må levere på trening også for å få en plass på laget. Vi har fire 03-ere som banker på a-lagsdøra, og de må vite at den ikke er låst.

Om Elverum søndag

– Nå skal jeg se Kielce-kampen deres først. Jeg regner med de kommer til å gå «all in» mot polakkene og bruke de systemene de liker best. Om de bytter litt på spillerne mot oss så vil systemene sikkert være noenlunde de samme, det er bare enkeltspillerne kvaliteter som varierer.

Vi reiser til Terningen med en god porsjon selvtillit etter Kolstad-seieren. Vi skal gjøre en så god jobb som mulig og levere en anstendig håndballkamp. De gutta som tenker å ta Elverum-turen som en hyggelig søndagstur, kan like gjerne bli hjemme.

Om Leeds
– Leeds er visst blitt den store snakkisen i både England og Norge. Det er veldig gøy! Folk flirer sikkert litt av meg, men for meg er Leeds både en lidenskap og en veldig god avveksling. Det kan jo til tider blir litt mye håndball!

Jeg vet i hvert fall at mange synes det er artig at Leeds er tilbake i Premier League. De hører liksom hjemme der.

Det er bare så synd at jeg ikke får reist over og sett kampene deres. Sesongkortet ligger i lommeboka, men det hjelper lite. Og en fotballpub i Leeds og en i Sandefjord er ikke helt det samme…