Vi tapte 32-29 for Follo og har kniven på strupen. Alt annet enn seier i Stihl Arena lørdag gir 1. divisjonsspill neste sesong. Men perioden fra 6 til 16 minutter i 2. omgangen i går gir tru og håp om en tredje kamp i Jotunhallen neste onsdag.

«Dette kunne gått begge veier». Det er inntrykket en sitter igjen med etter oppgjøret mellom Sandefjord og Follo. Det dårligste REMA1000-laget og det beste 1. divisjonslaget (ifølge alle som kjenner divisjonen) viste seg å være omtrent jevngode. Ikke så uventet, egentlig, for nivået i toppen av 1. divisjon blir stadig bedre, samtidig som de nederste lagene i eliteserien sjelden har kapret så mange poeng som de hare gjort denne sesongen, kampantallet tatt i betraktning.

Vi gikk til pause med ledelse 16-14, etter en omgang hvor vi var foran, eller likt med, Follo stort sett hele tiden. Vi klarte å bre ut spillet, involvere kantene og gi rom for bakspillere både fra venstre, midt og høyre. Den eneste posisjonen det ikke kom skåringer fra, var strek. Men Kristoffer Norgren Olsen viste superform på venstrekanten med fem flotte mål. Det så lovende ut.

Definerte kampen
Starten av 2. omgang fortsatte i samme stil, egentlig Vi holdt oss foran de første seks minuttene, og så kom 10 minutter som både definerte kampen og også langt på vei avgjorde den. For de blå satte fart, skåret tre mål på rappen (Langeland, Søgaard og Linderud) og gikk fra 19-17 til 22-18. Follo gjorde ikke mye feil, men nok til at hjemmelaget fikk ei god luke. Så godt at mange tenkte at «yes, nå har vi dem».

Men så snudde bildet totalt. Først forsvant Jonas Myreng Elverhøy ut med 2 minutter og straffekast til Follo. 22-18 ble til 22-19. Follo-keeper redder først et gjennombruddsforsøk fra Magnus Langeland, så et langskudd fra Sander Wennberg Linderud. Mens Kasper Lothe ordner 22-20.

Utvisning på utvisning
Follo pådrar seg en utvisning, men i stedet for å utnytte den, blir det en teknisk feil og så en ny 2-minutter, denne gang på Håkon Økern. Follo skårer fra sjumeteren igjen, 22-21. Et drøyt minutt senere forsvinner Magnus Galabuzi Segujja av banen med utvisning, og Kasper Lothe skårer på sin tredje strake sjumeter: 22-22. Firemålsledelsen er spist opp på fem minutter, og med tre SH-spillere utvist.

Så, mens våre gutter gjør tekniske feil og bommer, ordner Follos bestemann Sander Smestad to nye skåringer og gjestene er i ledelsen 24-22. Selv om Kristoffer Norgren skårer sitt sjette, og Jonas Myreng Elverhøy sitt femte, til 24-24, så har hjemmelaget gitt fra seg initiativet. Sander Smestad, som var relativt anonym de første 30 minuttene, smeller fem baller i mål bak Sandefjords keepere og blir kåret til sitt lags beste spiller, i sterk konkurranse med keeper Andreas Bjørkmann Myhr. Hans 19 redninger ga en redningsprosent på 40.

Pluss og minus
De ti minuttene fra 19-17 til 22-24 var en salig blanding av plusser og minuser for Sandefjord-gutta, men det var såpass mange plusser i dem at de gir håp om seier lørdag. Vi hadde føringen fram til midt i andre omgang, men ble straffet knallhardt av tre raske utvisninger. Ingen av dem var å klage på heller, de kom som resultat av litt klumsete og unøyaktig forsvarsspill.

Vi holder fortsatt på: «Heia Sandefjord!»